Bjørka i fossen

Medvirkende:

Trond Østrem: piano og vokal

Paal Ellingsen: Rytmegitar

Hans Olav Wold: bassgitar

Ronald forsaa: Trekkspill

Tone Bjørkaas Krstiansen: Kor

Clara Good: Kor

Astrid Myrvang Hagen: Kor

Tekst: Helge Stangnes

Melodi og arr.: Trond Østrem

Der veks ei bjørk oppi Nakkefossen

på ytste kanten der straumen kløyves.

Ho må ha røtter i harde berget

rett inn i juvet der vatnet gøyves.

Man kan rett stusse og undres på

kor ho tar næringa si ifrå.

En magrar plass kunne ingen finne

enn her på knausen ved fossenipa,

men frøet veit ikkje kor det lande,

det sette rot i den minste klipa.

Slik e det ofte så langt mot nord

at liv må nøyest med mager jord.

I mørketida, når landet kvile,

står bjørka pynta med iskrystalla

som fange glans av det blåe lyset

lik dyre krone i store halla.

Her finn en kunstnar sin overmann

i søljemaking og filigran.

Men så kjem våren på hastverksmåt’n

og løyse isbandan oppi bratta

og jage vinteren luks på havet

så skogen grønnes den første natta.

Då lauves bjørka, då står ho brur

og danse vårdans i fossedur.

Så bli det sommar, og flommen slakne

så dansegrein’n får lov å kvile.

Då står ho lauvtung på fremste nakken

der fossen kløyves som i en kile.

Så kjem september og lauvfallstid.

Då strør ho bladgull i elva si.

Eg ønske tidt at eg va som bjørka,

så trygg og rotfast i fedrelandet,

så heil i veden, så sterk i striden,

med gull i gave og lauv om panne,

førr så stå klar til å ta min dom

når røtter brest i den siste flom.

Trond Østrem 20©12