Trond Østrem: piano og vokal
Roy Espen Olsen: Sologitar
Paal Ellingsen: Rytmegitar
Hans Olav Wold: bassgitar
Karl Johan Storø: Slagverk
Tone Bjørkaas Krstiansen: Kor
Clara Good: Kor
Astrid Myrvang Hagen: Kor
Tekst, melodi og arr.: Trond Østrem
Der e’ flust av gylne fallskjerma blant menn med dress og slips,
og dem tjene best når tabban kjem på TV.
Det e’ skralar honorar førr dem som stelle folk i gips
og som kjempe førr at anner folk ska leve.
Du som høre dennan sangen, kor finn du rettferdigheit
i at nån blir søkkrik av å spekulere?
Og dem leve på bekostning av de sliteran du veit
som e påkrevd førr at samfunnet fungere.
Du som tjene rått med penga på å fløtte nån papir
og som hevde at det blåse mest på toppen,
du e’ skruppellaus og kynisk, har du sedd kor ondt det svir
når du permittere dem som heng i stroppen?
Har du tenkt på kem som installerte strømmen der du bor
og som dørka fram den mat’n som du spiste?
Ka ska du med din førrmue når du sjøl e’ blidd tel jord?
Ka e’ børs’n verd når du ligg på det siste?
Nye slekte ska ivareta det samfunnet vi har,
vi må holde fram de rektige idolan.
D’e en verd’n full av spørsmål, vi må gjé dem gode svar.
D’e en oppgave som kvile tungt på skolan.
Der e’ flust av gylne fallskjerma blant menn med slips og dress,
som idola ligne dem på sultne gribba.
Dem som sku vært gode forbilda førrmidle kjøpepress,
og i skol’n sétt man makteslaus og ribba.
Spekulantan føle aldri stoltheit ved et ærlig slit,
ved et arbeid som gjér store resultata.
Demmes råtne pyramidespell må aldri bre seg hit,
førr vi har’kje bruk førr fallskjerma på gata.
Du som høre dennan sangen, kor finn du rettferdigheit
i at nån blir søkkrik av å spekulere?
Og dem leve på bekostning av de sliteran du veit
som e påkrevd førr at samfunnet fungere.
Trond Østrem 20©00
© Copyright. All Rights Reserved.